Silkeveien
– mer enn silke
Genprøver av dagens kinesere viser at de har samme opphav som alle oss andre, homo sapiens. Ferden fra Afrika til Kina må ha tatt lang tid. En viktig forutsetning for å transportere varer og mennesker over lange strekninger var langt fra oppfylt. Å temme fraktedyr som kamel, esel eller hest lå mange tusen år frem i tid.

De fleste forbinder Silkeveien med reisene til Marco Polo. I 1254 forlot brødrene Niccoló og Maffeo Polo Italia. Igjen på kaien i Venezia sto en gravid kvinne. Barnet hun bar skulle mange år senere bli kjent som Marco. Faren Niccoló og broren ble borte i 15 år. En stor del av disse tilbrakte de hos den mongolske keiseren Khubilai Khan. Niccoló og Maffeo hadde lovet herskeren å komme tilbake, bla med et brev fra den katolske paven. I 1269 gikk de om bord igjen i Venezia. Denne gangen hadde de 16 år gamle Marco med seg.

Reisene til de tre Poloene hadde ikke vært mulig uten at det hersket fred der de skulle passere. Tidlig på 1200-tallet etablerte mongolene sitt verdensrike som strakte seg fra Kina til Middelhavet. I 1201 tok paven initiativet til det ”fjerde korstog”. Disse to hendelsene skapte grunnlag for utvidet handel mellom øst og vest og for utveksling av mennesker og ideer.

Selv i 1200 var handel mellom Europa og Asia ikke noe nytt. Grekerne og ikke minst Aleksander den store åpnet opp for handel mellom øst og vest. Romernes første møte med silke skulle bli dramatisk. Slaget sto mellom en persisk hær og en romersk. Stedet var det indre av Tyrkia, ved elven Eufrat. Året var 53 fvt. Den romerske hærfører Crassus var sikker på seier. I det romerne var i ferd med å angripe lot perserne digre bannere i rød og gul silke åpne seg i vinden. Romerske hester og soldater flyktet i redsel, men silken var oppdaget. Da romerne endelig fant ut hva silke var og hvor den kom fra, var rike kvinner og menn solgt. Men da kassen ble tømt for gull ble det etter hvert nedlagt forbud mot at menn gikk i klær av silke.

Karavaneveiene mellom øst og vest ble etter hvert mange. De viktigste passerte det sentralasiatiske høylandet nord for Himalaya. Først ut på 1500-tallet skulle de fleste av disse erstattes av sjøveien. Endepunktene var verdens største by, Xi’an og sørkysten av Tyrkia, der utskipningen til det øvrige Middelhavet skjedde. Mellomleddene var mange og på store markeder underveis skiftet silke, krydder, parfyme, keramikk, skinn, våpen og håndverksprodukter ”eier”. Steder som Samarkand og Tashkent har fortsatt et mytisk preg. Fra vest kom gull og andre metaller, edelstener, elfenben, hester, lin og ull, skinn og ulike matvarer. Arabere, persere og mongoler tok seg av frakten. De kunne behandle kameler og hester. Særlig var kamelen en nødvendighet. En stor del av transporten gikk gjennom ørkenlandskap.

Den neste bølgen med handel og ideer kom med araberne. Den store misjonær Muhammed skapte ny ro i både vest og øst. Slik gikk det til at muslimsk tro og kultur spredde seg gjennom Afghanistan og Pakistan, til Tadsiker og Kirgisere, helt til Kina. Med muslimsk tro fulgte selvsagt også varer, begge veier. Hver to til fire mil skulle reisende finne friske hester, vann, mat og ly.

Da Torbjørn Færøvik avsluttet avsluttet sin reise i Marco Polos fotspor hadde han tilbakelagt 17 000 km i løpet av 4 måneder, med buss eller buss og tog. De tre Poloene ankom Shangdu (Xanadu), Khanens sommerpalass 4 år etter at de forlot Venezia. Da de returnerte i 1291 valgte de stort sett sjøveien fra ”verdens vakreste by”, Hangzhou, via Malakkastredet til Sri Lanka og India til den gamle havnebyen Hormus i den persiske gulfen.

I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India via Kapp det gode håp. Senere etablerte portugiserne handel med både kinesere og japanere. Sjøveien var langt mer økonomisk enn frakt over land. Helt slutt for Silkeveien var det likevel ikke. Lokal handel langs deler av veien har fortsatt opp til vår tid.

I 1978 ble arbeidet på Karakoram Highway avsluttet, etter 11 år. Veien slynger seg fra det nordlige Pakistan, via høyslettene nord for Himalaya, til Kina. 920 kilometer. Høyeste punkt er 4733 moh. Men denne veien handler ikke om lokal eller internasjonal handel. Sovjetunionen var blitt godvenner med India. Da måtte Pakistan og Kina bygge motvekt. I 1990 ble den kinesiske jernbanen knyttet sammen med jernbanen i Kazakstan i Alataw passet. Dermed kan mennesker og varer i prinsippet fraktes fra det østligste av Kina til det vestligste av Europa med tog og garantert raskere enn 1200-tallets Marco Polo.