Bussen i min ungdom

Bussen i min ungdom – en kort busshistorie

Åsane billag ble stiftet i 1920 for å frakte bøndene i Åsane til Bergen med varer. Veien over Munkebotn var bratt og kronglete både for folk, hest og vogn. Åsane billag var likevel langt fra først i landet. 1. juni 1908 startet det som regnes som landets første busselskap, Aarø Automobilselskap. ”Bussen” gikk fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. I Sverige kom de første rutebilene i drift i 1899, i Danmark i 1903.

Jeg har aldri hatt noen spesiell forkjærlighet for buss, men i barne- og ungdomsår på 50- og 60-tallet var det de blå og beige bussene til Åsane billag som tok meg til skolen. Til barne- og realskolen var turen ganske kort, men bussen var god å ha når det regnet, noe det ofte gjør på de kanter. Ellers gikk vi helst. Var det kaldt nok hang vi gjerne bakpå og skled på isen. Da var det viktig å holde seg unna sjåførens blikk i sidespeilet. De 6 km til Tanks skole og gymnaset i Bergen forutsatte buss og når vi skulle inn til byen på lørdagskvelden. Den gangen rundet bussen Eidsvågneset hvert kvarter, hele dagen.

Det kunne ha startet før også i Norge, men myndighetene var et tungt hinder. Alle som skulle kjøre bil, eventuelt med passasjerer, måtte ha diverse tillatelser og gjerne ha en til fots eller per sykkel som gikk foran og varslet. De største vanskene var likevel av teknisk art. Kjøretøyene hadde i starten lav teknisk standard og når veiene også var hullete, svingete og bratte, ble fremkomsten upålitelig og helst begrenset til sommerhalvåret.

Tre busser kjørte på norske veier i 1908, i 1912 hadde antallet passert 100 og i 1924 nærmet antallet busser seg 1000. I 1928 kjørte 1633 busser mer enn 33 000 vognkm og utførte et årlig transportarbeid på nær 150 millioner passasjerkm. Veksten fortsatte særlig etter andre verdenskrig. En litt uvanlig forklaring på dette i mitt distrikt var tyskernes minelegging av fjordene nord for Bergen. Dette gjorde det tryggere å forflytte seg over land, noe som først og fremst rammet ”Fjordabåtene”.

50- og 60-tallet var bussens storhetstid. I 1970 utførte nær 10000 busser et transportarbeid på 300 000 vognkm og 4 mrd passasjerkm. Men der stoppet veksten. Fra 1980 har omfanget av bussreiser i Norge holdt seg stabilt selv om sammensetningen nok har endret seg. For eksempel inntar ekspressbussene en stadig viktigere rolle på middels lange strekninger.

Fra 1960 økte folks reisevirksomhet kraftig. Det meste av forklaringen på denne endringen var selvsagt at bilsalget ble frigitt den høsten. Fra 1960 til i dag har transportarbeidet med bil blitt tidoblet. Bussen var for barn og unge, som skulle på ferie eller skole. Mine første lengre reiser på egen hånd hadde gården til tante og onkel i Hardanger som mål. Reisemåten var med de blå bussene til Bergen-Hardanger Billag.

BHB ble stiftet i 1933 etter at veien fra Tunes til Trengereid sto ferdig. Opprettelsen førte også til en del strid rundt mulig konkurranse med toget, i dette tilfellet Hardangerbanen fra Voss til Granvin. Løsningen ble at NSB fikk konsesjon på bussdrift og ble hovedaksjonær i selskapet. På Busstasjonen i Bergen (fra 1958) vinket mor farvel, i Norheimsund møtte tante meg. Under selve reisen var jeg blant fremmede selv om sjåføren nok hadde som oppgave å holde et spesielt øye med barn som reiste alene.

Hele reisen tok rundt tre timer. Det største øyeblikket var stoppene midtveis, på Gulbotn til og Ådland i Samnanger fra Hardanger. Her var det brus og lefse. Litt skummelt var det de gangene bussens bakhjul besteg murkanten i innersvingen ved Fossen Bratte eller ned Tokagjelet. I dag fyker man forbi slike steder i et hull i fjellet.

Bussen har aldri stått særlig sterkt politisk, i hvert fall ikke nasjonalt. For sentrale myndigheter er det toget som er den store aktøren. Rutebilenes representanter har i mange år kjempet for større frihet, men møtt den holdning at de i hvert fall ikke skal konkurrere med toget. Rundt 1950 passerte bussenes transportarbeid toget og i dag er det omtrent dobbelt så stort. Med mer miljøvennlige og komfortable busser og et bedre vegnett er jeg overbevist om at bussen har en lysere fremtid enn toget, kanskje til og med for meg. Men da må hunder få komme med.

Åsane Billag eksisterer fortsatt, men fra 1992 som en del av først Pan Trafikk, så Gaia og nå Tide. Rundt Nesset går bussen nå bare en gang per time. I 1997 solgte NSB seg ut av Bergen-Hardanger-Voss Billag. BHV utgjorde bussdelen av HSD til sammenslåingen som ga Tide Buss.