Luften er for alle

I 1919 møtes representanter fra selskaper i 6 land, blant dem Norge, i den nederlandske hovedstaden Haag. Deltakerne ønsker å regulere internasjonal flytrafikk. Her legges grunnlaget for IATA (International Air Transport Association). Krigen har vist at flyet kan bli en større trussel enn noe tidligere våpen. Samme år, i Paris, slår derfor representanter for en rekke land fast, at luften suverent tilhører det landet som ligger under.

Fra den spede begynnelsen blir det å fly sett på som det ytterste av frihet. I 1903 klarer brødrene Wright som de første å etterligne fuglene. I 1909 flyr franskmannen Louis Bleriot fra Calais til Dover. Men som kollektivt transportmiddel er flyet langt fra målet. I de siste årene før første verdenskrig er lasten gjerne post med statlig støtte.

Flyselskapene i Europa skal binde moderlandene til koloniene. KLM (1919) knytter Indonesia til Nederland. Franske flyvere dekker Nord Afrika. I 1930 når Air Union frem til Saigon. Samme år flyr Jean Mermoz fra Dakar i Afrika til Natal i Brasil. Flytiden er 19 t 30 min. I 1926 flyr Imperial Airways briter til India og Sør Afrika. Fra 1932 flyr Imperial ukentlig fra Egypt til Cape Town.

Når Lufthansa opprettes i 1926 velger tyskerne, uten kolonier, å satse på det europeiske markedet. Snart flyr Lufthansa flere passasjerer i Europa enn de andre til sammen. Tyskerne er i ledelsen også teknisk og blir de første som får instrumenter som gjør det mulig å fly om natten.

The Kelly Act fra 1925 regulerer i noen grad rutenettet i USA. Markedet for flyvninger er stort. Mot slutten av 30-årene deler Civil Aeronautics Board (CAB) innenlandstrafikken mellom de fire store; United, American, Eastern og TWA. PanAm (1928) får monopol på all utenlandstrafikk og krysser Stillehavet i 1935.

I 1929 har IATA 23 medlemmer og i 1934 lager selskapet sin første ”rutebok”. Her samordnes ruter og priser på verdensbasis. De reisende må betale et depositum på 25 prosent og møte opp 15 minutter før avgang! I hele mellomkrigstiden er IATA en Europeisk organisasjon, men på møtet i Budapest i 1938 deltar Juan Trippe fra PanAm.

I 1927 flyr Charles Lindbergh over Atlanterhavet. Likevel skal det ta 10 år før det nordlige Atlanterhavet krysses uten stopp underveis. Amerikanere og briter leter etter mulige landingsplasser på hver side av havet. Valget faller på Shannon vest i Eire og Botwood i New Foundland og i 1937 tar de første flyene av.

Andre verdenskrig gir amerikanske flyselskap et stort forsprang. I USA passerer flyet toget i antall passasjerer allerede i 1951. I 1957 krysser flere Atlanteren med fly enn båt. PanAm står nå for halvparten av alle internasjonale flyvninger. Men i Europa hersker det full splittelse. Hvert enkelt land støtter opp om sitt selskap. Unntaket utgjør Sverige, Danmark og Norge som oppretter SAS i 1946.

I 1958 flyr en Boeing 707 fra New York til Brüssel. PanAm har kjøpt 25 jetfly til en samlet pris på 500 millioner US$. I tiden som følger øker passasjertallet over Atlanteren med mer enn 20 prosent hvert år. Men overskuddene uteblir. Flytrafikk er preget av å være både kapital-, arbeids- og drivstoffintensiv. Store variasjoner i etterspørsel i tid og rom sammen med stor vekt på luksus og høye lønninger skaper også problemer.

Med jetflyet kommer turistrevolusjonen. Selskapenes tilbud er ikke innrettet på å fly vanlige folk på ferie eller til slekt og venner. Den endelige vekkeren kommer med oljekrisen i 1973. Til tross for IATAs kamp mot konkurranse finner selskapene likevel måter å selge billetter til lavere priser, blant annet ved hjelp av gruppereiser. Så sent som i 1971 blir et fly med kjevhendte bordet av kontrollører fra IATA. Alle høyrehendte må forlate flyet.

Med Airline Deregulation Act (1978) og den økonomiske tilbakegangen på mye av 70-tallet, havner mange amerikanske selskaper nær konkurs og i 1991 er det slutt for PanAm. Amerikanske myndigheter tvinger samtidig frem konkurranse over Atlanteren ved å forby prissamarbeid. For Europa og resten av verden er deregulering likevel et omstridt tema.

Mot slutten av 80-tallet kommer lavprisselskaper som Ryanair og EasyJet for alvor på banen. Samtidig privatiseres de nasjonale selskapene helt (BA, Air Lingus) eller delvis (SAS). De nasjonale flaggselskapene er ikke lenger verdens største. Internasjonalt ligger nå Ryanair på topp, med EasyJet på tredje plass. Innenlandstrafikken i USA domineres av lavprisselskapet Southwest Airlines. IATA har nå 230 medlemmer og hovedtyngden av all kommersiell ruteflytrafikk, Men prisfastsettingen overlates nå i større og større grad det åpne markedet (open skies). I noen år har dette skjedd etter bilaterale avtaler mellom berørte land.