Fra seil til seil
Den siste norske seilskuten i drift forsvant fra kysten en gang rundt 1950. Toppen ble nådd rundt 1880 med mer enn 7000 seilskip og en tonnasje på 1,5 millioner BT. Rundt 1950 forsvant de siste seilskutene. Gammel teknikk har likevel ikke blitt borte. Særlig utover i Oslofjorden gjør et økende antall seilbåter seg sterkt gjeldende på fine sommerdager. Pålitelige kilder anslår den norske flåten av større fritidsbåter med seil til rundt 40 000 med en samlet vekt på rundt 160 000 tonn, flere tonn enn den samlede tonnasje i 1800 og nesten like mye som i 1920.
Da jeg vokste opp i Bergen på 50-tallet var seilbåter til fritidsbruk noe som var forbeholdt de rike. Hva var vitsen med å plaske i regn og vindstille når man kunne fare av gårde i 20 knop med hjelp av en 15 hk Johnson? Vi nøyde oss med å beundre ”Statsråden” og irritere oss over at Christian Radich ble brukt i filmen Windjammer.
Fritidsbåter har en lang historie i Norge. I Oslo kom den første havnen for slike båter allerede i 1857. Revierhavna lå fra starten under Akershus festning, men ble etter hvert flyttet til Hovedøya. I 1860 kom den første havna i Frognerkilen. Her var det utelukkende snakk om seilbåter, naturlig nok, og det handlet ikke om leketøy for de rike. En undersøkelse av de gamle medlemsregisterne viser en overvekt av statsfunksjonærer, småkjøpmenn og skuespillere.
Ingen kan med sikkerhet si hvor mange fritidsbåter som i dag benyttes i norske fjorder. Reisevaneundersøkelsen fra 2005 viser at en av tre bor i en husstand med tilgang til båt. 17 prosent har motorbåt som er stor nok til overnatting (over 23 fot). 3 prosent har tilgang til seilbåt. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å si noe om antall båter totalt.
De siste sikre tallene er fra 1997, da alle båter over en viss størrelse måtte registreres. Av en flåte på rundt 320 000 fritidsbåter var 66 prosent under 20 fot (tall fra Norsk Gallup). Bare 6 prosent var større enn 30 fot. Færre en 1 av 3 fritidsbåter ga muligheter for overnatting. Av disse var rundt 20 prosent seilbåter, altså rundt 20 000 båter.
Småbåtregisteret er nå en frivilling ordning administrert av Redningsselskapet. Anslag fra Båtforbundet gir et tall på rundt 200 000 fritidsbåter med muligheter for overnatting, en dobling i løpet av de siste 10 årene. Båtene blir større og andelen som har seil øker. Totalt kan vi derfor regne med rundt 40 000 seilbåter i Norge som kan benyttes til overnatting. Men mens sjøfartens historie stadig skrives om er ingen interessert i fritidsbåtenes historie.
Den siste norske seilskuten i drift forsvant fra kysten en gang rundt 1950. Toppen ble nådd rundt 1880 med mer enn 7000 seilskip og en tonnasje på 1,5 millioner BT. Rundt 1950 forsvant de siste seilskutene. Gammel teknikk har likevel ikke blitt borte. Særlig utover i Oslofjorden gjør et økende antall seilbåter seg sterkt gjeldende på fine sommerdager. Pålitelige kilder anslår den norske flåten av større fritidsbåter med seil til rundt 40 000 med en samlet vekt på rundt 160 000 tonn, flere tonn enn den samlede tonnasje i 1800 og nesten like mye som i 1920.
Da jeg vokste opp i Bergen på 50-tallet var seilbåter til fritidsbruk noe som var forbeholdt de rike. Hva var vitsen med å plaske i regn og vindstille når man kunne fare av gårde i 20 knop med hjelp av en 15 hk Johnson? Vi nøyde oss med å beundre ”Statsråden” og irritere oss over at Christian Radich ble brukt i filmen Windjammer.
Fritidsbåter har en lang historie i Norge. I Oslo kom den første havnen for slike båter allerede i 1857. Revierhavna lå fra starten under Akershus festning, men ble etter hvert flyttet til Hovedøya. I 1860 kom den første havna i Frognerkilen. Her var det utelukkende snakk om seilbåter, naturlig nok, og det handlet ikke om leketøy for de rike. En undersøkelse av de gamle medlemsregisterne viser en overvekt av statsfunksjonærer, småkjøpmenn og skuespillere.
Ingen kan med sikkerhet si hvor mange fritidsbåter som i dag benyttes i norske fjorder. Reisevaneundersøkelsen fra 2005 viser at en av tre bor i en husstand med tilgang til båt. 17 prosent har motorbåt som er stor nok til overnatting (over 23 fot). 3 prosent har tilgang til seilbåt. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å si noe om antall båter totalt.
De siste sikre tallene er fra 1997, da alle båter over en viss størrelse måtte registreres. Av en flåte på rundt 320 000 fritidsbåter var 66 prosent under 20 fot (tall fra Norsk Gallup). Bare 6 prosent var større enn 30 fot. Færre en 1 av 3 fritidsbåter ga muligheter for overnatting. Av disse var rundt 20 prosent seilbåter, altså rundt 20 000 båter.
Småbåtregisteret er nå en frivilling ordning administrert av Redningsselskapet. Anslag fra Båtforbundet gir et tall på rundt 200 000 fritidsbåter med muligheter for overnatting, en dobling i løpet av de siste 10 årene. Båtene blir større og andelen som har seil øker. Totalt kan vi derfor regne med rundt 40 000 seilbåter i Norge som kan benyttes til overnatting. Men mens sjøfartens historie stadig skrives om er ingen interessert i fritidsbåtenes historie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar